Hvordan skal det «nye» Medier og kommunikasjonsfaget på videregående bli? Mediepedagogene har nå sendt avgårde sitt høringssvar til Utdanningsdirektoratet. Svaret bygger på gode innspill fra de nylige idédugnadene blant medielærere, tar hensyn til mediebedriftenes signaler og støtter seg til forskningen som er gjort på mediefagene i Norge.
De sterke sidene
I høringssvaret fremhever Mediepedagogene hvor viktig det er å beholde de sterke sidene ved det eksisterende utdanningsprogrammet. Uttalelsen argumenterer for at det har vært positivt at faget har vært et «hybridfag» som har måttet kombinere praktiske yrkesfag med teoretiske studiefag. Måten faget har kombinert produksjon og refleksjon på har skapt et utypisk skolefag som på sitt beste er en modell for hvordan utdanning bør drives i det 21. århundret.
Viktige hensyn
Mediepedagogene uttrykker bekymring for om denne kulturen for læring lar seg opprettholde når Medier og kommunikasjon skal bli et studieforberedende program. En annen bekymring gjelder lærlingeordningen. Her har mangelen på lærlingeplasser for elevene fått flere skoler til å utvikle et alternativt samarbeid med næringslivet der skolen står for opplæringen mens bedriftene står for praksisen. Denne muligheten til å tilpasse elevens tilbud til næringslivets rammer for opplæring, vil nå forsvinne. Mediepedagogene tror dessuten at mediekompetanse er nødvendig for blivende mediegrafikere, mediedesignere og fotografer — og er derfor helt uenig i forslaget om at disse nå skal utdannes innenfor Design og håndverk.
Mediepedagogenes forslag
Mediepedagogene er ikke fornøyde med noen av modellene til Utdanningsdirektoratet, men vil støtte en omarbeidet versjon av modell 2 i høringsutkastet. Mediepedagogenes forslag er å beholde lærefagene, ta bort annen fremmedspråksundervisning enn engelsk og organisere læretiden på en annen måte. Det er også viktig at de nye programfagene er praktisk rettet og at de favner bredt nok til å fange opp den sammensatte kompetansen som allerede dagens produksjonsmiljøer krever. En slik modell krever at man innenfor et studieforberedende løp tar mer hensyn til elevenes behov for praktisk erfaring enn til skolenes behov for en felles modell for alle studieforberedende løp.
Les hele høringssvaret her.
